Til fots

Å gå til fots i Marka kan innebære alt fra en luftetur utenfor døra, til å gå Marka på kryss eller tvers over flere dager. Uansett hvor mye eller lite tid du har, er det alltid en god tur å finne i Marka.

Svartvannsåsen i Kjekstadmarka er stedet hvor jeg tråkket mine barndomssko. Kjekstadmarka er liten og har mange fine kvaliteter, derfor er det også relativt trygt å slippe ut barn og unge alene på tur i denne delen av Oslomarka. Svartvannsåsen er en langstrakt rygg hvor utsikten veksler mellom utsikt innover mot byen, eller utover mot Drammensfjorden. Svartvannsåsen er lett tilgjengelig fra Røyken, enten man kommer med tog eller bil. Mot toppen er det mange muligheter for overnatting både i telt og hengekøye.

Kolsåstoppene i Bærum ligger inneklemt mellom bebyggelse og veier på alle kanter, men la deg ikke lure, her kan du både få snev av villmark og nyte fantastisk utsikt. Det er mange måter å ta seg opp til Kolsås på, enten man inntar den kort og bratt fra sør, eller den litt lengre veien fra nord. Selv holder jeg en knapp på å besøke både Nordre og Søndre Kolsås på én og samme tur, og gjerne innom Gråmagan samtidig. Det er fint mulig å ta T-banen til enten Gjettum eller Kolsås, men fra nord går det også buss. Selv parkerte jeg på parkeringsplassen ved Stein gård. Da ble det omtrent 10 km tur og retur.

Kongens utsikt på Krokskogen er i en klasse for seg selv. Tur og kultur på én og samme tur. Og utsikt. Selvfølgelig. Jeg våger påstanden at ingen utsikter i hele Oslomarka er så vakker som den man har over Ringerikes kulturlandskap. Fjorden som speiler seg langt der nede. Kulturlandskapet med skog og eng og åker og eplehager. Snøkledde Norefjell som troner høyt i det fjerne. Kongens utsikt er bygget opp med rekkverk, trapper og benker, og det ligger en gapahuk rett ved. Det er mange alternativer for å komme seg til Kongens utsikt, avhengig av hvor lang tur man vil ha. I enkleste form kjører man til Kleivstua og går den drøye kilometeren ut til utsikten. Eller man kan parkere ved Sundvollen og gå Krokkleiva samtidig. Eller en rundtur opp Manaskardet, om Finneflaksetra til Kongens utsikt og retur ned Krokkleiva. Lunsj på Kleivstua er obligatorisk.

Manaskardet til By-Flaksetra byr på mer kulturhistorie enn utsikt. I gamle dager gikk posttrafikken over Manaskardet og stedvis ser man den grundige oppbygningen av stien man går. Ved Manaskardet og Gjertrussen finner man også den såkalte «Bleu-steinen», som omtalt under atraksjoner. På toppen ligger ikoniske By-Flaksetra, der gårdene By på Røyse setret. Få steder i Marka får man samme følelse av å være på Markas tak. Men man skal ikke være redd for høydemeter. Du kan ta samme turen i retur, eller legge den om Finneflaksetra og Kongens utsikt, ned Krokkleiva.

Gyrihaugen er det ene stedet du skal besøke i hele Oslomarka dersom du skal ha en spektakulær tur og ditto utsikt. Få steder i hele Marka får man like mange høydemeter på én tur, og få steder i Marka går det like bratt opp, dersom du velger å ta turen rett opp Mørkgånga. Fra parkeringen ved Steinsfjorden følger man godt merket sti. Når man kommer til Mørkgånga er det et godt tips å holde god avstand til dem som går foran, for her er det masse løs stein som kommer rullende nedover. Følg med oppover så unngår du stein i hodet! Det første du møter er ikoniske Mørkgånga, som du garantert har sett bilder av. Kanskje et av de mest spektakulære naturfenomenene i hele Oslomarka. Men la deg ikke friste til å gå for langt utpå kanten, vi skal ikke mer enn et par år tilbake for å finne siste dødsulykke. Rett etter kommer du til idylliske Migartjern, hvor man når tiden tillater det kan fyre bål og nyte lunsj. De siste høydemeterne opp til Gyrihaugen belønnes med det jeg våger å påstå er Oslomarkas beste utsikt. Ikke bare ser man det storslåtte kulturlandskapet på Ringerike, man har også fantastisk utsikt innover Marka. Man ser Tryvannshøgda, Oppkuven, Ringkollen og utover mot fjorden. Det eneste skåret i gleden er Forsvarets forbannede rasering av naturopplevelsen rundt toppen, men det får man vende ryggen til og nyte utsikten.

Oppkuven har nærmest kultstatus i Marka. Høyt, utilgjengelig og vernet urskog gjør denne kjempen av skog til et obligatorisk besøk. For min egen del er det først og fremst den gamle skogen som har unike kvaliteter. Så vidt vites har det aldri vært hugget rundt Oppkuven, nettopp fordi den er så utilgjengelig. Dette er svært unikt, ikke bare i Marka-sammenheng, men også i nasjonal sammenheng. Her finner du noen av Norges eldste grantrær. Du finner trær i alle livets faser, fra de små som akkurat har brutt igjennom mosen, via de døde som fortsatt står oppreist, til de som nesten har råtnet helt vekk. Du finner dype søkk med varmt og fuktig klima, du finner nakne koller med vakker utsikt og du finner bittesmå idylliske tjern. Her gjelder det å komme seg vekk fra stien og romstere rundt for å finne alle de små rommene naturen rundt Oppkuven byr på. Du kan sykle og gå både fra Damtjern eller fra Sørkedalen, litt avhengig av hvor langt opp du vil sykle. Den blinde skogsbilveien rundt østsiden som ender ut i Smeddalen og Gjelleråsen er absolutt verdt et besøk. Såttjernet, Smaltjern, den bittelille Grevehytta og hytta Søndre Kuvelia det samme.

Ringerikstjern er en godt bevart hemmelighet i Nordmarka. En juvel av de sjeldne. Perfekt for småbarnsfamilier. Lett tilgjengelig. Flott beliggenhet i skogen. Fra Ringerike gård i Sørkedalen er det bare drøye kilometeren, og kjennere vet å heller gå den historiske skiløypa som både er finere og lettere å gå. Ved Ringerikstjern er det koller og myrer og odder og skrenter og badeplasser og bålplasser. Jeg var her mye under pandemien med barna, og jeg løper gjerne hit hjemmefra.

Pershusfjellet ligger langt nord-vest, men fortsatt ganske sentralt i Marka. Denne langstrakte og spektakulære ryggen reiser seg som en vegg opp fra Skarvvatnet og Pershusvatnet på østsiden. Både utsikten og opplevelsen er spektakulær, og det er massevis av flotte plasser for telting og hengekøye langs stien. Det enkleste er å kjøre til Tverrsjøstallen og så gå Pershusfjellet sørover, besøke den fantastiske plassen Finnstad med et bad i Finntjernet, og så gå Sinnerdalen tilbake.

Øyangen rundt med overnatting i telt er en klassiker. Jeg kan ikke komme på noe annet vann i hele Marka som har samme forekomst av øyer og holmer og odder og nes, så her finnes det mange muligheter for den som vil finne seg en leirplass. Man kan parkere ved Jonsetangen og, som oss, telte på Pintangen, og så fortsette kråkereiret av stier rundt på østsiden.

Fra Grua til Sørkedalen er et godt alternativ for dem som vil gå Marka på langs og både starte og slutte turen med kollektivtransport. Sist jeg gikk denne turen, tok vi toget til Grua og gikk opp til Mylla. Herfra gikk vi til Kolleren, hvor vi overnattet på toppen. Dagen etter gikk vi om Tverrsjøstallen og over Pershusfjellet. Vi badet i Finntjernet før vi fortsatte til Finnerudsætra og Steinsvollen. Vi gikk rundt Svarten og tok så turen rett opp til Oppkuven, før vi slo leir nær Grevehytta. Den siste dagen tråkket vi ned forbi Smedmyrkoia, badet i Midre Lysedammen og tok bussen hjem fra Skansebakken. Totalt 50 kilometer, hvorav 30 av dem var den lengste dagsetappen i midten.

Fuglemyrhytta på Vettakollen

Kikutmassivet