Bøker
Det finnes en lang rekke bøker man kan lese om Marka, avhengig av hvilken informasjon man er ute etter.
For den som ønsker å forstå historien til Marka, dens bakgrunn og tidligere bruk, er det en håndfull forfattere som anses som essensiell lesing. Følgende forfattere er ikke ment som en uttømmende liste, men som et utgangspunkt. Listen kan svært grovt anses som at den bør leses i rekkefølge.
Bernhard Herre var blant de aller første som besøkte Marka for rekreasjonsformål, og til å skrive om sine turer med innsikt og levende skildringer. Hans verk «En Jægers Erindringer» ble gitt ut etter hans død. Den lille samlingen inneholder fem korte prosa med melankolske naturstemninger fra Herre sine mange og lange jaktturer i Nordmarka og på Krokskogen. Samlingen er fritt tilgjengelig og kan lastes ned fra GitHub.
Peter Christen Asbjørnsen er kjent som den ene halvparten av det mange forenklet kaller «Asbjørnsen og Moe», eller mer korrekt samlingen «Norske folkeeventyr». Samlingen er fritt tilgjengelig og kan lastes ned på nett. Asbjørnsen skildrer flere historier fra Marka, ofte sine egne som i «En sommernatt på Krokskogen», «Kvernsagn» og «En natt i Nordmarken». Den aller første setningen i «Norske folkeeventyr» er i historien «Kvernsagn» og illustrerer fortsatt den store verdien Marka for folkehelsen.
Når verden går meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre når det gis noen leilighet til det, har jeg stetse funnet meg vel ved å ta en friluftsvandring som demper for min smule bekymring og uro.
Reidar Holtvedt samlet historier og skrev mange bøker som på svært realistisk vis skildrer tidligere tider i Marka. Enkelte av bøkene er direkte gjengitt på den dialekten fortelleren fortalte historiene, hvilket gjør dem tunge og tidkrevende å lese, men samtidig gir et svært realistisk inntrykk av menneskene og historiene. Holtvedt kan leses hos Nasjonalbiblioteket og omfatter sentrale bøker som «Fra Nordmarka og Krokskogen», «Historier fra Krokskauen», «Fra den gang det var bjønn: Sørkedalshistorier» og «Krokskogen». Bøkene har flotte illustrasjoner av blant annet Kjell Aukrust, Reidar Fritzvold og Gunnar Moum.
Johannes Dahl er muligens mest kjent for én bok, «Nordmarka: eventyr og eldorado», utgitt i 1942 og som kan leses hos Nasjonalbiblioteket. Dahl skildrer sine egne opplevelser fra oppveksten i Hakadal og i Nordmarka innenfor, med Fjellsjøen og overtroiske «Iver Kjøpsta’n» som sentrale. Ellers bør også boken «Den fri manns bål» leses.
H. O. Christophersen har sannsynligvis gått mer i Marka enn de fleste, og skildret Marka på en mer objektiv måte enn tidligere omtalte forfattere, i sentrale verk som «På gamle stier og nye veier i Oslomarka», som også kan leses hos Nasjonalbiblioteket.
Knut A. Nilsen er av mange kjent under pseudonymet «Knuppers» hvor han skrev i Aftenposten fra 1967 til 2000. Selv er jeg vokst opp med «Nordmarksboka», som kanskje er den mest sentrale av hans verk. Min far ga den til min mor på hennes 30 årsdag og den står i dag i biblioteket hjemme. Andre kuriositeter er «Nordmarkstrikken», en skildring av det som i dag er T-banens linje 1 til Frognerseteren. Lurer du på hvorfor folk på vestkanten kaller den for trikken? Det er fordi den tidligere faktisk var trikk, og frem til 2011 hadde denne statusen.
Sverre Grimstad er uunngåelig når det kommer til objektiv dokumentasjon av Oslomarka. Nitidig, etterrettelig arbeid er lagt ned, blant annet gjennom godt samarbeid med Løvenskiold, der han har studert arkivene og befart skogene både med Løvenskiold-familien og konsernets skogsjefer. Sentrale verker er «Nordmarka: merker og mysterier», «Nordmarka i nord: Krokskogen og Lommedalen», «Nordmarka og Hakadalen», «Nordmarka og Maridalen», «Krokskogen på kryss og tvers» og «Nordmarkshistorier». Bøkene kjøper du for eksempel fra forlaget.
Steinar Kjærnsrød var en av grunnleggerne av Oslonett, en av de første kommersielle internettilbyderne i Norge, og han var arkitekten bak Skiforeningens «Markadatabasen», som inneholder en imponerende samling kunnskap om Marka. Kjærnsrød har blant annet forfattet «På tur i Oslo — byen og fjorden».
Rapporter
«Nordmarka-Krokskogen landskapsvernområde» — Et verneforslag fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus publisert i 2016 om forslaget som dokumenterer hvorfor Nordmarka-Krokskogen landskapsvernområde bør opprettes.
«Ecosystem services from urban forests: The case of Oslomarka, Norway». Utdrag fra oppsummeringen: «Oslomarka makes critical contributions to the quality of life of Oslo inhabitants.»
Avisutklipp
«Skogens Herre» — Innlegg i D2 fra 2012 av Morten Møst i anledning 200 årsjubileet for Bernhard Herres fødsel.
Blogger og nettsteder
I det fri
Kjentmannsmerket
Fantastiske Marka
Varig vern av Oslomarka