Ski

Jeg elsker √• g√• p√• ski! Ofte har jeg 70-80-90 turer i l√łpet av en sesong, selv om ikke det n√łdvendigvis blir s√• mange kilometer. Som oftest skjer det hjemmefra, men ofte ogs√• p√• langtur. Her er et utvalg turer og l√łyper jeg kan anbefale.

Frognerseteren-Ullev√•lseter-Songsvann er en klassiker for sm√•barnsfamilier. Ta linje 1 til Frognerseteren, g√• nedoverbakke til Ullev√•lseter for lunsj og ut til Songsvann og banen hjem. Selv unng√•r jeg denne l√łypa, for den er utrolig trafikkert, men med barn er den fantastisk.

Frognerseteren-Kobberhaughytta-Kikutstua er nok en klassiker, men da ikke for sm√•barnsfamilier. I lett sm√•kuppert terreng dykker man fra Frognerseteren ned i skogen, for s√• √• dukke opp igjen ved Gl√•mene vest for Kobberhaughytta. S√• dykker du ned i litt mer glissen skog nordover mot Kikutstua. Kjennere holder seg for gode til √• g√• hovedtraseen, men velger i stedet de mindre kjente l√łypene Kj√łkkenveien og Bakveien, som omtalt lenger ned.

Gl√•mene! Dette forgjettede og sagnomsuste stedet er like fint sommer som vinter. Hvorfor har Gl√•mene f√•tt slik kultstatus? Min teori er at man fra Frognerseteren og Tryvannsh√łgda dykker ned i den tette granskogen, hvor man r√łrer rundt i et kr√•kereir av stier og l√łyper og masse folk p√• trafikkerte dager, for s√• √• dukke opp fra granskogen igjen ved idylliske Gl√•mene. Her finner man store, √•pne myrer hvor fuglene spiller sene v√•rkvelder, med krokete furutr√¶r og sm√• koller som egner seg godt for overnatting. Her inne hadde ogs√• den gamle femmila sitt vendepunkt.

Glåmene

Harsheiml√łypa finner du ikke p√• Skiforeningens oversikt over preparerte l√łyper. I stedet m√• du hos Skiforeningen bytte til l√łypetype, slik at du ser historiske skil√łyper. Denne gjemte og ukjente l√łypa g√•r fra Voksenkollen og p√• vestsiden av Voksen√•sen ned til riksanlegget i Holmenkollen, der den kommer inn aller √łverst bak hoppet. Deler av denne traseen var faktisk blant de f√łrste femmilene som ble arrangert. I dag g√•r l√łypa tett innp√• bebyggelsen, og du m√• v√¶re beredt p√• √• tr√•kke den selv, siden den ikke lenger kj√łres. Ryktene skal ha det til at l√łypemannskapene i Bymilj√łetaten har en dr√łm om √• kj√łre den opp en vinter med mye sn√ł, slik de vinteren 2023 gjorde med Solskinnsl√łypa fra Skjennungen og ned Aurtjernsliene. L√łypa har sitt navn etter Odd Harsheim.

Kj√łkkenveien er l√łypa som g√•r fra Skjennungen og nordover og nedover til Langmyr, der den treffer hovedl√łypa mot Kikutstua. Vesentlig mer morsom enn hovedtraseen mellom Tryvann og Nordmarkskapellet, og mindre trafikkert. Selv g√•r jeg ofte denne veien i retur, og Bakveien innover.

Bakveien er mindre kjent enn Kj√łkkenveien og starter i s√łr ved Hyttlikrysset der den tar av fra Nedre Skomaker som kommer ned fra Voksenkollen. Herfra tar Bakveien f√łrst vestover, s√• rett nordover vest for Tryvanna. Deretter f√łlger den hovedl√łypa mellom Tryvann og Kikutstua inn til Nordmarkskapellet,, der den g√•r vest og nord for Slakteren og Blankvann, f√łr den n√¶rmest p√• religi√łst vis tar oss opp av skogen n√•r vi n√¶rmer oss Gl√•mene.

Gamle 50’n starter og slutter i riksanlegget i Holmenkollen. Kupert. Brutal. Vel verdt en tur n√•r den er preparert. Usynlig og forbeholdt kjennere snor den seg opp og ned koller og gjennom s√łkk som en slange rundt de mer kjente l√łypene i omr√•det. S√łk den opp i Skiforeningens l√łypekart og ta opp konkurransen med barndommens skihelter, eller med lokale legender i Strava-segmentet som eksisterer for traseen.

Gamle 50’n ved Gl√•mene

16,7 i Kollen er etterf√łlgeren til Gamle 50’n. Tidene endret seg, og nye krav fra b√•de publikum og TV-produksjon gjorde at man gikk vekk fra 2 x 25 km til 3 x 16,7 km som g√•r fra Holmenkollen til Frognerseteren, ned til Ullev√•lseter og s√• i retur. Ogs√• en strabasi√łs tras√©, men ikke like spektakul√¶r som Gamle 50’n. Jeg er veldig glad i denne traseen, for det g√•r vesentlig f√¶rre folk her og dessuten lar den seg ogs√• sk√łyte, samt at den g√•r i fint terreng.

L√łrenseter-Kobberhaughytta er en lek av en l√łype. G√•r du den for moro skyld, g√•r du den fortrinnsvis fra Kobberhaughytta til L√łrenseter, men g√•r du den for treningens skyld g√•r du den motsatt vei. Eller begge veier, bare fordi. Fra Kobberhaughytta g√•r du √łstover og holder h√łyden et lite stykke, f√łr denne akebakken av en l√łype kaster seg utfor f√łrst mot Merramyrene og s√• ned mot L√łrenseter. Den som bremser er en pingle!

Heikampen har alt! Utsikt. Skuterspor. Storsl√•tt natur. F√• folk. Morsomme utforkj√łringer. Er du t√łff g√•r du den fra nord til s√łr. Er du litt mindre glad i utforkj√łringer g√•r du den motsatt vei. Bratte bakker og utforkj√łringer f√•r du uansett. Oppe p√• plat√•et finner du √•pne myrer, krokete furuer og ikke minst storslagen utsikt for den som tar avstikkeren ut til utsikten, noe du er forpliktet til √• gj√łre n√•r du f√łrst finner veien hit.

Heikampen
Heikampen

Sandbekkmana er av mange regnet som Markas fineste skil√łype. Med god grunn. Her er du midt i Marka, bokstavelig talt. Og alene, over et h√łytliggende omr√•de med fantastiske naturkvaliteter. En fantastisk skuterl√łype som jeg selv foretrekker √• g√• fra nord til s√łr. Ikke bare fordi det er mest praktisk n√•r man g√•r Marka p√• langs fra nord til s√łr, men ogs√• fordi det gir den fineste og mest morsomme opplevelsen. Fra demningen p√• Sp√•len g√•r man rett s√łrover vannet, f√łr man kaster seg inn i en spektakul√¶r motbakke som skj√¶rer terrenget p√• skr√• f√łr det √•pner seg mot vakre Tvetjerna. Stort finere omr√•de skal man lete lenge etter, og herfra g√•r l√łypa slakt oppover mot Bj√łrneputten og videre over vannskillet mot Snutetjernet. Utp√• vinteren, n√•r det er greit √• sitte ute og spise, pleier jeg √• ta litt mat her. Jeg sl√•r meg ned p√• en barflekk langs l√łypa og kontemplerer over det √• v√¶re midt i Marka. Videre er det noen billige og morsomme kilometer ned til Sandbekkhytta. Her er det bare √• gi gass utfor!

Sandbekkmana

Kusteinl√łypa er blant mine absolutte favoritter i hele Oslomarka. √Örsaken er de store variasjonene denne l√łypa byr p√•, samt at den g√•r igjennom Krokskogen naturreservat med vakker natur og lite folk. Jeg har g√•tt den b√•de s√łrover og nordover, og den er nok enklest √• g√• nordover p√• grunn av noen ekstremt bratte bakker vest for Kusteins√•sen. Fra hovedl√łypa mellom Skansebakken og L√łvlia tar vi ved Dammyra av rett mot nord. Vil du ha en mer morsom start, g√•r du via √ėvre Fj√łlhytta og opp S√łttjerndalen. N√• har du et langt parti med en flott skuterl√łype, s√• forvent ikke noen rask og enkel tur gjennom noe av det vakreste Marka har √• by p√•.

Kusteinl√łypa

Oppkuven er mitt favorittomr√•de i Marka, sommer som vinter. Det er det flere √•rsaker til. F√łrst og fremst fordi Oppkuven-Smeddalen naturreservat er vernet p√• grunn av sin ur√łrte skog. Dette omr√•det antas √• v√¶re det eneste stedet med urskogkvaliteter, alts√• fullstendig ur√łrt natur. Her finner vi noen av Norges eldste grantr√¶r. En annen kvalitet er at Oppkuven ligger langt fra alt. Langt fra S√łrkedalen, langt fra Damtjern, som begge er de n√¶rmeste utfartsstedene. Det g√•r en spektakul√¶r skuterl√łype fra Store Oppkuvvatnet, der den tar av p√• nesten usynlig vis fra hovedl√łypa nord for Villmannsdalen. Det g√•r bratt ned. Det g√•r bratt opp. S√• flater det litt ut rundt det eksepsjonelt idylliske S√•ttjernet, f√łr det igjen g√•r bratt opp mot toppen av Oppkuven. Jeg har s√•gar g√•tt hit med junior i pulk, og det var s√• bratt mot toppen at jeg ikke lenger kunne g√• fiskebein, men m√•tte g√• sidelengs og sjekke at junior ikke skled ut bak. Bel√łnnes med fantastisk utsikt fra toppen.

Såttjernet
Oppkuven
Oppkuven-massivet sett fra Voksenkollen

Otertjernsl√łypa b√łr kombineres med turen til Oppkuven, og du b√łr g√• fra nord til s√łr. Kan hende finner du her Markas bratteste bakke? Det er idyllisk over Otertjerns√•sen, men for dem som kjenner historien om de to guttene som skulle overnatte i telt s√• kan det selv for ateister som meg g√• kaldt nedover ryggen n√•r man g√•r over Otertjerna. Teltet ble funnet, de to guttene ble det aldri. Herfra f√•r man en fantastisk lang utforbakke via den spektakul√¶re utsikten langs Otertjernsveien og hele veien ned til Skansebakken.

Kleivstua-Gyrihaugen-L√łvlia er en annen av mine favoritter. Hva med √• overnatte p√• Kleivstua, g√• til L√łvlia og overnatte, og s√• g√• retur om Fjellsetra? Fra Kleivstua g√•r man p√• kanten av Krokskogen, i kupert og variert terreng som krever sitt. Over de idylliske Retthelltjern og L√•rviktjern, f√łr man sakte men sikkert skal runde Gyrihaugen hvor man b√łr avlegge en visitt til toppen. Videre s√łr for Kulp√•sen til L√łvlia. Utsikten og naturen er spektakul√¶r.

Lårviktjern

Stubbdalsflaka er et omr√•de jeg er spesielt glad i. Her g√•r det l√łyper p√• kryss og tvers, og jeg har ofte sesongens siste turer p√• ski her godt uti mai. Omr√•det ligger p√• ca. 600 meter over havet, og her er det store, store omr√•der med √•pne myrer, krokete furuer, spredt hyttebebyggelse og flotte koller til √• raste p√•. Jeg kj√łrte ofte hit i begge mine pappapermisjoner, for √• dra ungene opp i pulk og nyte v√•rvarmen og sola sent p√• sesongen. En fin runde er √• starte p√• Damtjern, g√• via Atjernmyrene opp og retur via Stubbdalstjern.

Stubbdalsflaka
Stubbdalsflaka

Vidvangsh√łgda er B√¶rumsmarkas h√łyeste punkt. Over her g√•r det en flott maskinpreparert l√łype som jeg selv alltid foretrekker √• g√• fra nord til s√łr. √Örsaken er enkel: det er latterlige morsomme utforkj√łringer ned til Vens√•sseter i s√łr. Fra Dammyra i nord g√•r det slakt oppover til toppen, og straks du er over det h√łyeste b√łr du ikke ha det for travelt. Her finner kjennere avstikkere mot vest som kan by p√• spektakul√¶r utsikt mot Norefjell og s√łrover mot fjorden. Men n√•r du f√łrst er ferdig med √• nyte utsikten, de flotte krokfuruene og de √•pne myrene, er det bare √• gi gass s√łrover! Sist jeg gikk her skrattlo jeg h√łyt hele veien ned til Vens√•sseter. L√łypa svinger seg mellom tr√¶rne, i en berg-og-dalbane av bratte utforkj√łringer ned og ned og ned og ned.

Vidvangsh√łgda

Skansebakken-Dammyra-L√łvlia er en klassiker p√• Krokskogen. Buss til Skansebakken og s√• inn S√łrkedalen. Jeg kan anbefale √• legge turen om Slora, den flotte plassen aller innerst i S√łrkedalen. Ved Storebekkhytta har Skiforeningen enkel servering, f√łr det virkelig b√¶rer opp, opp, opp og opp til Dammyra via en flott skogsbilvei som jeg riktig nok skulle sett ugjort over Dammyra. Herfra gjennom variert terreng, fra tett granskog til √•pne myrer med krokete furuer og sm√• tjern. √ėnsker du en annen retur legger du turen om Store Oppkuvvatnet og s√• retur ned til S√łrkedalen.

Veslefl√•tan har en nydelig skuterl√łype som starter rett s√łr for Storfl√•tan g√•rd. F√łrst f√łlger du det fine elveleiet som snor seg fra Storfl√•tan til Veslefl√•tan, f√łr du g√•r over Veslefl√•tan p√• langs. N√• g√•r du inn i noen fine myromr√•der med kortvokst bj√łrkeskog som ofte b√łyer seg som portaler etter vinterens sn√łfall. Deretter m√łter du noen sv√¶rt morsomme utforkj√łringer, hvor du nesten garantert vil se avtrykk etter folk som har g√•tt p√• trynet. Meg inkludert. Til slutt over Svarten, f√łr du igjen m√łter hovedl√łypa fra Ringkollen til Kikutstua.

Vesleflåtan

Holmenkollen har Norges riksanlegg for langrenn. Anlegget er √•pent for alle, og har du ikke g√•tt der f√łr b√łr du ta et bes√łk og kjenne p√• de samme motbakkene som verdenseliten. I dag g√•r femmila i 6 x 8,3 km i et kr√•kereir av en l√łype som snur seg fra Holmenkollen til Frognerseteren og tilbake igjen. Det er en brutal runde der det enten g√•r opp eller ned, med bratte bakker opp Styggdalen og morsomme utforkj√łringer fra Heftyevillaen. Ta banen til Holmenkollen stasjon og g√• opp i anlegget.

Holmenkollen

Tryvannsh√łgda er kanskje mest kjent for det ikoniske Tryvannst√•rnet p√• toppen. Mindre kjent er kr√•kereiret av skik√łyper som finnes rundt toppen. L√łypene g√•r s√• tett at man stedvis n√¶rmest kan hoppe fra l√łype til l√łype p√• det tetteste. Selv har jeg hatt moro med √• se hvor mange kilometer jeg kan g√• p√• Tryvannsh√łgda uten √• g√• samme l√łypa to ganger. Jeg tror rekorden er 12-13 kilometer, mens det kanskje finnes over 20 kilometer med l√łype her oppe. Spesielt sent p√• sesongen har jeg noen av mine siste turer her. Morsomme l√łyper, flott preparert og lett tilgjengelig fra Frognerseteren stasjon.

Fr√łnsvollmyrene kalles blant lokale ofte for Gl√•mene Light, med god grunn. Nord-√łst for Tryvannsh√łgda ligger Fr√łnsvoll√•sen og her ligger Fr√łnsvollmyrene. √Öpne myrer med sm√• tjern, krokete furuer og sm√• koller. Her g√•r det mange l√łyper, hvorav flere ikke st√•r p√• noe kart, f.eks. l√łypa fra Fr√łnsvollmyrene til Fr√łnsvollen og ned til Fr√łnsvolltr√•kka. De s√•kalte Indre Fr√łnsvollmyrene er de som ligger lengst √łst og er minst trafikkert.

Fr√łnsvollmyrene

Stuevass√•sen rommer mange skatter. Her g√•r det en historisk l√łype som ikke lenger prepareres. Utp√• v√•rparten kan du g√• skauleis, alts√• uten for preparerte l√łyper, og f√łlge denne flotte l√łypa fra l√łypa til Oppkuven og √łstover rundt Stuevass√•sen hvor den snor seg rundt √łstsiden og ned til Stuevatnet. Her g√•r det historiske l√łyper i flere retninger, blant annet via Kjelen og s√łr for Slottet til Langlia, eller fra Stuevass√•sen og ned den bratte lia ned til Kringla. Ta turen p√• v√•ren, n√•r skaren b√¶rer og du kan ta lunsj p√• en barflekk. Her finner du ogs√• den s√•kalte Grevehytta, en bitteliten koie rett nord for Gjeller√•stjerna hvor ¬ęGreven av Oppkuven¬Ľ bodde i mer enn 30 √•r.

Grevehytta ved Gjelleråsen under Oppkuven

Finnvassdalen st√•r ogs√• sv√¶rt h√łyt p√• min liste over skil√łyper man b√łr g√• regelmessig. Den er ikke lang, men den er vakker, trolsk, bortgjemt og lite befolket. Fra plassen Finnstad, s√łr for Pershusfjell, g√•r det en skuterl√łype over vollen og inn i en tett granskog. Etter en liten stund kaster l√łypa seg bratt og skr√•tt utfor f√łr du sklir utp√• det vakre Finnvatnet. Her b√łr du stoppe og nyte stillheten. Lenger vekk fra folk, mer stille, finner du neppe noen plass som er. Det er s√• stille at det synger i √łrene. Fra Finnvatnet g√•r l√łypa gjennom den trange Finnvassdalen s√łrover til Sp√•len. Bratte skrenter reiser seg med enda h√łyere grantr√¶r opp fra dalen. Noen b√łyer seg og imiterer troll. Dalen blir trangere og trangere ut mot Sp√•len, og det f√łles nesten som man g√•r igjennom en trang d√łr f√łr man vips st√•r p√• Sp√•len.

Finnvassdalen