Der Langlielva møter Heggelielva og blir til Sørkedalselva i Sørkedalen, strekker Langlia seg en drøy mil nordover i form av en dyp kløft som det er vanskelig å passere. Langlia utgjør skillet mellom Nordmarka og Krokskogen.
En drøy tredjedel innover Langlia, ligger det ved Høgkastet en fin liten hytte ved navn Høgkasthytta. Den er i dag bedre kjent som Taubanehytta og ligger godt skjult, men ikke spesielt utilgjengelig til øst for Langlia.
Lite er kjent om Høgkasthytta, utover at den visstnok ble oppført under krigen. Da ble det oppført en taubane fra området rundt Heikampen og ned i Langlia mot Sørkedalen for å lette uttaket av tømmer til ved. Hvor denne taubanen gikk er ikke godt kjent. Høgkasthytta ligger på Løvenskiolds eiendom, men hvem som disponerer den i dag er ukjent.
Det er ikke spesielt vanskelig å ta seg frem til Høgkasthytta. Det enkleste er å ta sykkelen fatt fra Elveli i Sørkedalen og deretter sykle Heikampveien nordover på østsiden av Langlia. Dette er en vakker vei som med jevn stigning tar deg fra ca. 160 meter over havet til 390 meter der du parkerer sykkelen på snuplassen for tømmerbiler. Herfra går det en gammel og unnselig sti sør-vestover og ned til Høgkasthytta.
Hvis du derimot ønsker deg en langt mer spektakulær tur til Høgkasthytta, så tar du beina fatt. Jeg tok dette som en løpetur en regnværsdag i oktober. Også her starter du ved Elveli i Sørkedalen, men du starter med å følge Langliveien på vestsiden av Langlia i stedet. Straks nord for Pipenhus tar du Trofossveien til høyre og følger denne til enden. Her finner du en gammel hengebro kalt Trofosskloppa, selv om den opprinnelige Trofosskloppa visstnok lå lenger sør i elva. Hengebroa er i dårlig forfatning og ikke egnet for mindre barn eller sarte sjeler. Den er glatt, har råtne planker og lite å holde seg i.
Straks man er over hengebroa går det beint oppover, oppå ryggen som er Høgkastet. Ikke lenge etter står man foran en voldsom klippevegg, bedre kjent som Sørkedalen klatrefelt. Man kan jo forstå hvorfor. Klippen er i hvert fall 60-70 meter bred og kanskje 30 meter høy og har overheng på halvannen meter. Det er bolter i fjellet for klatring. Herfra anbefales du å gå til høyre for klippeveggen, slik at du møter en annen attraksjon. Det er stedvis bratt og stien er ikke spesielt synlig. Stedvis er det tau til å holde seg fast i, men jeg anbefaler å trekke til høyre og inn selve Høgkastet på det lille man kan kalle sti.
Rett etter kommer man til Oslomarkas svar på Kjeragbolten. En klemblokk på størrelse med en ganske stor lenestol har plassert seg i klem mellom to bergvegger. Det er lett å ta seg under og oppå den. Herfra kan man følge Høgkastdalen videre og finne enda en klemblokk, men denne ligger umiddelbart bak utedoen til Høgkasthytta og er kanskje ikke et yndet mål.
Fra første klemblokk kan man ta krapt til venstre og så klatre opp til Høgkasthytta. Den er velholdt og ligger på et fremspring på Høgkastet som gir den utsikt over dalen. Plasseringen er neppe tilfeldig valgt. Under terrassen ligger rester etter taubanen, men i terrenget er det ingenting igjen av den. Hvor gikk den fra? Hvor endte den? Marka holder på sine hemmeligheter.